Læreres læring gjennom innføring av LP-modellen v/Fosslia skole
I dette arbeidskravet vil jeg se på innføringen av LP-modellen v/Fosslia skole, og hvordan denne analysemodellen har vært et "verktøy" for oss i prosessen med lærernes læring. Jeg vil komme inn på viktige suksesskriterier for implementeringen, sett fra et lederperspektiv.
Først en kort presentasjon av LP-modellen: LP står for "Læringsarbeid og pedagogisk analyse". Modellen har som mål å påvirke elevenes læring og utvikling i positiv retning gjennom systematisk og langsiktig arbeid. PPT er en viktig samarbeidspartner i arbeidet gjennom sin veielederrolle. LP-modellen ble utviklet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Lillegården Kompetansesenter i 2002 (Wordpress.com).
Høsten 2010 startet Fosslia skole arbeidet med LP-modellen, i et samarbeid med Halsen barneskole og Kvislabakken skole. Lærerne ble delt inn i grupper på tvers av skolene og møttes i 1,5 time av fellestid annenhver mandag i tre år. Vi endret gruppesammensetningennen gang i løpet av treårsperioden, men gruppelederne var de samme hele veien. Det skal nevnes at vi møtte en del motstand i innføringsperioden, spesielt det første året. Motstanden gikk blant annet på at LP-modellen ble oppfattet som omfattende og tidkrevende, samt at lærerne var skeptiske til å jobbe i grupper på tvers av skolene.
Vi er nå inne i det fjerde året med LP-modellen, og vi er over i implementeringsfasen v/egen skole. Ved evalueringer underveis ser vi at arbeidet har ført til mye positivt hva gjelder læreres læring. Den viktigste endringen er lærernes syn på utfordringer de møter med elevene i hverdagen. Her har det skjedd en kollektiv endring blant de fleste av våre lærere. I situasjoner der lærerne tidligere ville sett isolert på eleven som hovedutfordringen, har de nå endret fokus til å se på hva som skjer rundt eleven, både hva gjelder relasjonelle forhold, struktur og organisering av undervisningen. De reflekterer sammen med andre kolleger, analyserer opprettholdende faktorer og kommer frem til forpliktende tiltak. Argyris og Schøn (1978) snakker om forskjellen på enkelt- og dobbeltkretslæring når det
gjelder det å endre sine handlinger. Gjennom dette systematiske arbeidet med LP-modellen vil jeg påstå at det har skjedd en endring av handlingsteori hos lærerne. Vi ser at uttalt teori og bruksteori nå går hånd i hånd, og en dobbeltkretslæring har funnet sted hos mange av lærerne i møtedeltakelse elevene.
Det at alle våre lærer deltok i dette arbeidet, i tillegg til oss i ledelsen, anser jeg som en viktig suksessfaktor. Det samme med forpliktelsen i forhold til fast avsatt tid til LP-arbeid. Dette sikret en kontinuitet i prosessen. Vi hadde felles kursdager med andre LP-skoler i Trøndelag. Dette gav oss ny og relevant kunnskap fra ekstern ekspertise i arbeidet, og alle fikk høre det samme. Det at vi skolelederene møttes til LP-arbeid på ledernivå, bidro til en enda større grad av implementering. Innlæringsperioden på tre år syntes i første omgang å virke unødvendig lang og omfattende, men vi ser i dag, at skal det skje kollektiv læring i en organisasjon, krever etter lang tid! Et tidsperspektiv på 3-5 år i følge den kanadiske skoleforskeren Michael Fullan (2007).
Når vi dette skoleåret har tatt LP-arbeidet inn på egen skole har vi valgt å redusere noe på hyppigheten. Vi startet derfor dette skoleåret med LP-møter en mandag i måneden. Årsakene til dette var flere, blant annet at arbeidet med modellen gikk lettere nå etter at innlæringsfasen var over, flere lærere "tenker LP" i hverdagen og bruker også modellen ukentlig på teamtid. I tillegg var det mye annet vi hadde behov for å fylle fellestida med. Vi var også noe skeptisk med tanke på motivasjonen til lærerne, ift. å jobbe så tett og systematisk med LP videre. Vi så derimot raskt at denne organiseringa ikke ble optimal, og valgte derfor å jobbe med LP i to større bolker i vårhalvåret, med to ukers mellomrom mellom hver LP-økt. Dette sikret mer kontinuitet og eierskap til de case det ble jobbet med. Vi får tilbakemelding på at dette fungerer godt, og det vil danne grunnlaget for LP-arbeidet neste skoleår. Vi prøver å være bevisste på å bruke LP-modellen på alle nivå i organisasjonen idag, både når det gjelder elevsaker og case på systemnivå. Et mål for neste skoleår vil være å bruke modellen som et analyseverktøy på områder der vi lykkes.
Til slutt vil jeg oppsummere hva jeg opplever som viktig for våre læreres læring i dette utviklingsarbeidet: Alle må være med! Vi må ha tilgang til ekstern ekspertise. Det må være forankring i skolens ledelse og det må settes av tilstrekkelig med tid, helst til faste tidspunkt. I tillegg har det vært viktig med tålmodighet og langsiktig tenkning i implementeringen av noe nytt i organisasjonen!
Jeg vil i denne sammenhengen trekke en parallell til kenguruskolen av Tom Tiller (1990). Norsk skole har de siste tiårene vært preget av alt for mange satsningsområder og prosjekt. Har man ikke opplevd umiddelbar effekt og suksess, har man hoppet over på noe nytt. Dette håper jeg de senere års skoleforskning fra New Zealand og Canada demmer opp for, slik at vi også i Norge ser en mer langsiktig og helhetlig plan for skoleutviklingen i årene fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar